Hold ut i fristelse

 17. desember. 

Salig er den mann som tålmodig holder ut i fristelse; for når han har stått sin prøve, skal han få livsens krone, som Herren har lovet dem som elsker ham. (Jak. 1,12.) 

Slike herlige løfter er gitt til Guds barn. Slike salige utsikter har de under sin korte tids lidelser. 

Sirak sier: Mitt barn, dersom du kommer fram for å tjene den Herre Gud, så bered din sjel på fristelse. Det er noe som den sanne gudsfrykt fører med seg for Guds barn i en verden. For her er djevelen med hele ondskapens åndehær i himmelrommet, samt verden og kjødet, de fristende makter, som frister Guds barn til vantro og synd. 

Dette er lidelse for de hellige sjeler, som er én ånd med Gud, og etter det nye menneske elsker hva Gud elsker, og hater hva Gud hater. De har lyst til Guds lov (Guds vilje) etter det innvortes menneske. 

Men det gamle menneske, synden i kjødet, begjærer imot Ånden; derfor, når de ifølge Åndens drift vil gjøre det gode, så henger det onde ved, og de kan ikke gjøre det så helt og fullkomment som de etter det nye sinn ønsker å gjøre det. 

Dette å føle så mange kjødelige tanker, lyster og begjæringer, som strider mot sjelen som er renset og rettferdiggjort i Kristus ved troen, det er en slik lidelse for et Guds barn at han sukker og skriker: Jeg elendige menneske! hvem skal fri meg fra dette dødens legeme? 

Du strider og sukker, troende sjel, imot og under denne byrde. Du døder og dreper synden ved Åndens bistand, så den ikke hersker i ditt dødelige legeme. Du er ikke lydig mot synden i begjæringene, men du må lide under den. 

Vær tålmodig, tap ikke motet. Knurr ikke, men bær villig korset. For salig er du om du tålmodig holder ut i fristelse. 

Og fristelser vil det ikke mangle på. Den onde verden, med sine mangfoldige forargelser, og djevelen, de legger overalt snarer og garn for å forføre Guds barn til synd og fråfall fra Gud og sannhets tro. Ja, du har en svær kamp med lidelser å utstå, troende venn. For det er som et hav av fristelser her. 

Men ta imot alt som tilskikkes deg, og vær tålmodig i din ydmykelses omskiftelser! For gull prøves i ild, og Guds velbehagelige mennesker i ydmykelsens ovn. (Sir. 2.) 

Når du er blitt prøvet og har stått din prøve, skal du få livsens krone, som Herren har lovet dem som elsker ham. 

Herre Jesus! Gi meg de helliges tålmodighet og tro til å holde ut i striden inntil enden. Amen. 

Mel.: Jesus, dine dype vunder. 

La deg ingen fiende true,
vær i striden uforsakt.
Til din glede skal du skue
hvordan du ved Jesu makt
seirrik skal av kampen gå
og den skjønne krone få
som er henlagt i det høye.
Fest på den hver tid ditt øye

Aftenbønn

Til deg, Herre, vil jeg oppløfte min sjel. I Jesu navn vil jeg bringe deg et takkoffer for denne dag, som nå er slutt og som har avkortet min utlendighetstid på jorden; den har ført meg en dagsreise nærmere til mitt rette hjem, der hvor ingen natt er mer. 

Lov og takk skje deg for all din miskunnhet og faderlige omhu. Du har bevaret meg i dagen som er gått, og har stått meg bi i de fristelser som har møtt meg, ditt svake barn. Uten din nådes kraft ville jeg være falt og blitt liggende i min elendighet. 

Hvorledes skal jeg betale deg, Herre, for alle dine velgjerninger? De er flere enn jeg kan telle dem, så jeg må utbryte: Hva er et menneske, at du tenker på det, og et menneskebarn, at du ser til det? Jeg er jo en ussel makk, et støvgrann, som et vissent strå når din Ånd blåser på det. 

Og dog har du elsket meg med en evig kjærlighet. Takk, trofaste hyrde, at du søkte meg med så stor flid, inntil du fant meg, tapte får, som ilte med den store flokk på veien til helvete. Og der hadde jeg vært om ikke din langmodighet hadde båret meg, Satans trell, som var verd å bli fordømt. Men så ropte ditt blod om barmhjertighet for meg og brakte meg syndenes forlatelse, da jeg botferdig, fortapt synder tok min tilflukt til deg. Lov og takk skje ditt store og høye navn! 

Jeg legger meg i dypeste ydmykhet som et offer ned ved dine føtter, som et viljeløst ler. Bruk og dann meg etter ditt velbehag. La meg være et kar til din ære, fylt med deg selv, tilberedt ved din egen hånd til all god gjerning. 

Gi meg å være en tro arbeider i din vingard, tro såvel i mitt jordiske som i mitt himmeiske kall. Gi at når dagsverket er endt på jorden, jeg av din nåde må høre: Vel, du gode og tro tjener —. 

Takk, kjære Gud, for hver dag du har gitt meg, og hver dag du har stått meg bi. Som mine dager har vært i denne jammerdal, så har min styrke vært. 

Gi meg fremdeles de helliges tålmodighet til å bære korset etter deg på den trange vei, o Jesus. Gi meg å vitne om deg både i ord og gjerning, så sjeler må vinnes for ditt rike. Herre, nå skal mitt trette legeme gå til hvile etter denne dags arbeid. Og når du, rene og hellige Gud, ser på det med dine ildflammede øye, så ser du at meget synd og feil har hengt ved i alt. Og om du vil gå i rette med meg, kan jeg ikke svare deg ett til tusen.

Jeg kommer derfor fattig og elendig til deg, kjære Fader og ber: Utslett for Jesu skyld alle mine synder; og la din Ånd vitne med min ånd at jeg er ditt barn.

Så går jeg til hvile i ditt navn, o Jesus, og sovner inn i syndenes forlatelse. Og under dine vingers skygge og dine englers varetekt vil jeg ikke frykte for ondt; for du er mitt skjold og min faste borg.

Og når min siste aften kommer, så gi at jeg må ende mitt liv med glede og med seierssange: Nå har jeg stridt den gode strid i troen på deg, og Jesus; jeg farer i fred til den evige hvile. Amen

Kom, Herre Jesus, kom snart!

Mel: Sjung, hjerte, sjung en aftensang

Men jeg vil til min Jesus hjem
i evighet å stå
og se hans anskikt på:
Og skulle ei ditt eget lem,
o Jesus, smertelig
dog lenges etter deg?
Ser en brud
syk enn ut
for å nå sin hjertevenn:
skulle da
jeg ei fra
verden lenges til deg hen?
jeg venter gjøre til
du selv meg hente vil
Den tid jeg leve måskal snart forgå.
Jeg ved min sengestokk
har mer enn glede nok,
at jeg kan tenke på
min siste strå.

(J, 633.3)

Morgenbønn

Lovet være du, o Gud og vår Herres Jesu Kristi Fader, som er så rik på barmhjertighet, rik nok for alle som kaller på deg i sannhet. Lovet og takket være du for din store nåde mot meg, uverdige synder, støv og orm. 

Atter har du latt en ny dag rinne opp for meg, og med dagen ny miskunnhet fra ditt åsyn. Takk fordi du, Israels vekter, som ikke sover eller slumrer, har vernet meg og våkt over meg i denne natt. 

Takk for nattens hvile, som har gitt meg styrke til denne nye dags gjerning. Hvilken nåde at du, den høye Majestet, våker over et støvgrann, som uten din beskjermelse var i fiendenes vold. Takk fordi jeg har fått stå opp så vidt frisk også i dag. Takk fordi du så rikt har dekket bord for mitt fattige legeme, mens mange av mine medmennesker sukker etter smulene. 

Å, la min sjel bli gjennomtrengt av en inderlig uverdighetsfølelse, når jeg får ta imot så meget godt fra deg. 

Og det største av alt du har gitt meg i verden, er ditt salige ord hvorved du har gjenfødt meg til ditt barn. Ved det har du åpenbaret din store kjærlighet til meg i Kristus, i hvem du utvalte meg til barnekår hos deg selv etter din viljes velbehag, din nåde til pris. 

Hva er jeg, Herre, at den liflige lodd skulle tilfalle meg. Meg, den største synder, har din underfulle barmhjertighet reddet som en brann av ilden. Du kalte meg fra mørket til lyset, og gjorde meg med alle dine barn skikket til de helliges arvelodd i lyset. 

Herre, min Gud! Gjør i din barmhjertighet det siste under mot meg større enn det første: Bevar meg ved din makt i troen til den frelse som snart er rede til å bli åpenbaret. La denne dag være for meg som den dag du kommer, så jeg må stå ferdig. La meg være våken og vente på deg som min sjels brudgom, som skal hente meg og forløse meg fra dette dødens legeme, fra verdens hat og spott og sette meg uverdige til bords med Abraham, Isak og Jakob og alle som er kommet ut av den store trengsel. 

Hjelp meg i denne dag å arbeide på min frelse med frykt og heven; for jeg står i fare inntil høsten. La meg ved troens kraft døde synden og leve et hellig og gudfryktig liv, vandre mitt himmelske kall verdig. La meg med troskap bruke det pund du har betrodd meg, til din ære, min nestes oppbyggelse og min egen sjels frelse. 

La meg være mot min neste som jeg vil finnes i døden og på dommens store dag, når du, rettferdige dommer, skal betale enhver etter hans gjerninger. Herre, tenk i dag på alle anfektede, syke og døende, på hedninger og jøder, på alle folkeslag under himmelen. Gi så mange som mulig nåde til en sann omvendelse. 

Bevar dine barn i den engang erkjente sannhet inntil enden. Hør og bønnhør for Jesu skyld, og ta imot min ringe takk i Jesu navn. Amen. 

Mel: Sjung, hjerte, sjung en aftensang

Så går jeg da så vel til freds
hen i mitt kall og stand
å gjøre hva jeg kan.
Min Jesus, for meg alle steds
ved hånden som din brud,
hvor jeg går inn og ut,
så jeg må ferdig stå
hvert minutt å gå herfra,
siden hist ganske visst
sjunge mitt halleluja.
Halleluja! min trang
går bort ved tidens gang
Går dagen, min fortred
går også med.
Som strømmen føre kan
det tunge skip til land,
så fører tiden meg
til himmerik. (J. 615. 5.)

Bered hjertet for Jesus

 12. desember. 

Se, jeg sender min engel, og han skal berede vei for mitt åsyn; og straks skal han komme til sitt tem* pel, Herren som I søker, paktens engel som I stunder etter; se, han kommer, sier Herren, hærskarenes Gud. (Mal. 3,1.) 

Vi, så mange som har den forventningsfulle tro, vi venter Jesus, paktens engel. Vi venter ham som den der er kommet, som den der kommer, og som den der skal komme. 

Her spår Malakias også om døperen Johannes, og sier: Se, jeg sender min engel.

Hvem jeg? Jeg, den store Gud. Og Johannes, den største som var født av kvinner, og som var fylt av den Hellige Ånd fra mors liv, er det han kaller sin «engel». 

Profetene spådde inntil Johannes. (Matt. 11, 13.) Men han var i særegen grad sendt for å berede veien for Jesus, å gjøre hjertene mottagelige. 

Ved døperens bots- og omvendelsespreken skulle de vekkes til syndserkjennelse, til lengsel og begjær etter Israels trøst. Således skulle veien banes for englebudskapet: Eder er i dag en frelser født, som er Kristus, Herren i Davids stad. 

Er ditt hjerte, min leser, åpnet for Jesus, eller er det intet rom hos deg for ham? Han vil ved sin forekommende nåde sende deg hjelp til bot og sinnsforandring, til å søke etter ham i troen. Og tar du imot denne hjelp, så er veien ryddet, og han kommer straks til sitt tempel og fødes i ditt hjerte ved troen. 

Johannes med sin botspreken må den dag i dag bøye hjertet og gjøre det begjærlig etter frelse. Han må vekke det levende spørsmål: Hva skal.jeg gjøre for å bli frelst? 

Se, da er det banet vei for evangeliet, som tilbyr nåde og syndenes, forlatelse ved troen på Kristus. Da er hjertet mottagelig. Og straks kommer paktens engel, Kristus, med sitt salige ord: dine synder er deg forlatt, gå bort i fred! 

Videre vil han hjelpe deg til å bli beredt til hans siste komme i skyene for å dømme levende og døde. Men da må det alltid være vei for ham til ditt hjerte. Ja, han må ha sin bolig, sitt tempel og verksted der. Du må daglig berede vei for ham ved bot, lengsel, bønn, tro og kjærlighet til ham. 

Akk, Herre, hvor få det er som vil berede vei for deg, og la deg berede sitt hjerte til å ta imot deg når du kommer. La meg alltid med lengsel vente din gjenkomst, o Jesus. Amen. 

Mel.: Fryd deg, du Kristi brud. 

Fryd deg, du Jesu brud!
Og smykk deg mot din Gud!
Din brudgom deg vil hente,
Hver time kan du vente
at du får bud å trede
til himlens bryllupsglede.
(J. 16.2.)

Råtten tale

 10. desember. 

Ingen råtten tale gå ut av eders munn, men sådan tale som er god til nødvendig oppbyggelse, så den kan bringe dem nåde som hører på. (Ef. 4,29.) 

Tungens synder er grusomme og giftige synder blant menneskene. Det er ikke noe lem på det menneskelige legeme som det daglig syndes så meget med som tungen, det ustyrlige onde, full av dødelig gift. (jak. 3, 8.) 

Ormeyngel! sier Jesus, hvorledes kan I tale godt, I som er onde? For hva hjertet flyter over av, det taler munnen. (Matt. 12,34.) Dine ord, du menneske, er en strøm som åpenbarer ditt hjertes kilde, om den er ond eller god. 

En hykler kan riktignok også tale søte ord; men da kilden er uren og ond, vil ordene mer eller mindre smake av det som er eiendommelig for hjertet. 

Rens derfor først karret på innersiden, så blir også det ytre rent. For livet utgår fra hjertet. Ikke det som går inn gjennom munnen, gjør mennesket urent, men det som går ut av munnen; det vil si: ut fra hjertet. 

Ingen råtten tale gå ut av eders munn. Dette er en advarsel og formaning til Guds barn, til de rene av hjertet, om å vokte seg og ta vare på sin tunge. For ved den kan en så lett synde, og forpeste både seg selv og andre. 

Ingen råtten eller usømmelig tale, ingen slibrig snakk eller lettferdig skjemt må høres blant de hellige. Det anstår dem ikke. Men heller takksigelsel Ingen uren har arv i Guds rike. 

Kjære troende sjel! Det er intet som du så lett kan pådra deg helvete ved, som din tunge. La derfor intet ord gå ut av din munn som kan gjøre deg selv uren, og som kan smitte din neste og bli til vanære for Gud. Men tal hva som er til oppbyggelse, og hva som kan bringe dem nåde som hører på. 

Dersom jeg ikke oppbygger min neste med min tale, så de uomvendte kan vekkes og påminnes og de troende formanes og oppmuntres til sann gudsfrykt, da skader jeg min neste og fører Guds vrede over meg. 

Tenk på det strenge regnskap, når du skal fremstilles for Kristi domstol. Da skal det nøye svares for hvert ord du har talt. Gjør bot ved Åndens nåde. Søk ved troen forlatelse og renselse i Jesu blod, og våk heretter over din tunge. Husk alltid at tungens synder er, som en har sagt, flyvende synder ut i all verden. 

Herre, min Gud! Hvilken syndflod går det ikke gjennom verden ved tungens misbruk i denne onde tid. Forbarm deg over de få som søker å bevare sin tunge, så de må våke og be inntil enden. Amen. 

Mel.: Jesus, din søte forening å smake. 

I all min gjerning, i tale og fakter,
vil jeg meg vise deg Jesus til pris.
Og for din skyld vil jeg allting forakte,
ti den det gjør, er forstandig og vis.
La av min sjel alt forfengelig svinne,
styr selv mitt hjertes begjæring, mitt sinn
Ånden forhindre ærgjerrighets vinde!
Ydmyke Jesus, kom, ta du meg inn.
(S.R. 56.6, J. 220.6.)

  5. desember. 

Så I med glede takker Faderen, som gjorde oss skikket til å få del i de helliges arvelodd i lyset, han som fridde oss ut av mørkets makt og satte oss over i sin elskede Sønns rike, i hvem vi har forløsningen ved hans blod, syndenes forlatelse. (Kol. 1,12—14.) 

For å kunne arve lyset må et menneske fødes på ny av lysenes Fader til et lysets og dagens barn. For det er av naturen mørkets barn og hører hjemme i mørkets rike. Det må føres over fra mørkets rike, fra mørket til lyset, fra Satans makt til Gud. 

De troende er av nåde ved Guds makt ført over i hans elskede Sønns rike, han i hvis blod de ved troen har forløsningen, nemlig syndenes forlatelse. Og dette er den fornemste grunn til å prise og takke Faderen, som derved gjorde oss skikket til de helliges arvelodd i lyset, det er: til den evige salighet. 

Den evige salighet er Guds barns arv. Å, en herlig arv! Ikke fortjent lønn for deres gjerninger, men av nåde for Kristi skyld. Det minste barn i huset, som enda ikke har gjort sine foreldre noen nytte, har samme del i arven som det voksne, som har tjent dem med troskap. Dette ser vi også av den fortapte sønns eksempel. Enda han hadde ødslet bort sin fars gods, gav faren ham igjen adgang til arven like fullt som hans eldre bror, som hadde tjent ham med all flid. 

Denne himmelske arv kalles en arvelodd i lyset, det er i hellighet og rettferdighet, i lysets rike, hvor Gud Herren er, han som selv er lyset, livet og herligheten. 

Det er også en arvelodd i mørket, nemlig den evige pine i helvete. 

Arven i lyset tilhører bare Guds barn. Den er de helliges arvelodd, de som er omvendt, rettferdiggjort og helliget ved troen på Kristus. Det er ved å få del i renselsens blod du er blitt skikket, troende sjel, til å arve sammen med de hellige i lyset. 

Her er din arv, kors og trengsel. Men det formildes ved håpet om den uvisnelige arv som er gjemt i himmelen for den som er tro til døden. 

Kjære sjel! hvilken salig nådelønn etter en vandring i lyset, i oppriktig selvfornektelse. Hvor salig etter å ha båret korset etter Jesus på den trange vei! 

Takket og priset være du, evige Fader, fordi det er gjemt en sådan herlig og evig arv for dine sanne barn etter en kort tids lidelse. La meg av nåde eie den her i troen og der oppe i beskuelsen. Amen. 

Mel.: Store profet med den himmelske lære 

Barna alene for arvinger kjennes,
det er i himlen all evighets rett.
Alle de andre, som ikke omvendes,
deres forhåpning, den står seg kun slett.
Det skal de se på med dødningers farve,
når de ser barna alene å arve.

(S.R. 188.17, J. 337.17.)

Andakt fra andaktsboken "Guds råd til frelse" av Ole Langeland

Verden hater den som i sannhet følger Jesus

 4. desember. 

Undre eder ikke, brødre, om verden hater eder! Vi vet at vi er gått over fra døden til livet, for vi elsker brødrene; den som ikke elsker, blir i døden. (1. Joh. 3,13-14.) 

Mange, især unge kristne, undres over at de ikke elskes igjen, men tvert imot hates og spottes, når de legger vinn på å gjøre godt imot enhver, å tjene alle og ikke gjøre noen noe ondt. 

Men hvorfor undrer vi oss over det, venner? Verden er verden. Den er fiendsk mot Gud, og forandrer ikke sin natur. Den vantro verden er ikke av Gud, men av djevelen, og har ikke kjærlighetens Ånd. 

Hva godt vil du vente av den som er av den onde? Kain, heter det, var av den onde og myrdet sin bror osv. Når verden gjengjelder godt med ondt, kjærlighet med hat, da handler den bare etter sin egen natur, sitt eget vesen. Jeg ville undre meg mer over å motta noe godt av verden. For etter Jesu ord skal den hate meg, fordi jeg ikke er av verden. 

Undre eder ikke, mine brødre, om verden blir mer og mer fiendsk. Det må så være, fordi vi lever i verdens siste tid. (Luk. 21, 12.) 

Men skal da et Guds barn hate igjen? Nei, han skal elske og gjøre godt. For vi er kalt til å gjøre godt og lide ondt. Det himmelske kall fører det med seg for en som i sannhet følger Jesus. Guds barn er ført over fra døden til livet, troens og kjærlighetens liv. Derfor elsker de sine fiender og gjør godt imot dem som hater dem. 

Vi vet at vi er gått over fra døden til livet, sier apostelen. Du, kjære venn, er du deg bevisst denne nødvendige overgang fra død til liv? Den skjer ikke i en avkrok. Guds barn kjenner den av erfaring. 

Hva kjenner de den på? På det at de elsker brødrene. På det skal du altså vite om du er et sant Guds barn og har den levende tro. 

Ikke at vi ved å elske brødrene blir reddet fra døden. Nei, dertil kreves en annens kjærlighet Guds Sønns hengivende kjærlighet til døden for oss. Men av broderkjærligheten vet og kjenner vi i våre hjerter at vi fra døde er blitt levende. 

Og nå er den sanne kjærlighet slik at den ikke gjør nesten noe ondt, men alt godt.

Kjære Gud! Hold meg i live ved ditt ord. La meg ikke være noen noe skyldig uten dette å elske. Amen. 

Mel.: Kom hjerte, ta ditt regnebrett.

Å, la meg, Jesus, følge deg,
i dine fotspor trede,
og elske den som hater meg,
for mine fiender bede,
for slag og spott
gjengjelde godt
den stund jeg er i live,
ja hvor jeg er,
o Frelser kjær,
og godt eksempel give.

Andakt fra boken "Guds råd til frelse" av Ole Langeland