12. november
Frimodighet og tålmodighet i kors og lidelser er en høy nåde og åpenbarer Kristi sinn, en øvet tro og et rett syn på og erkjennele av trengselens nytte. Som utvalgte til det evige liv er vi tillike utvalgte i elendighets ovn, til megen trengsel å inngå i Guds rike.
Vår trengsel, sier apostelen, altså de helliges, Guds barsn trengsel, noe som hører dem alene til og ikke de vellystige verdens bar, som lever etter kjædet uten Gud i verden og er fiender av Kristi kors.
De ugudelige har mange smerter, i det dere synder tukter dem og deres avvendelse straffer dem (Sal.32,19, Jer.2,19), men Guds barns trengsel har de ingen del i.
Den som skal ha del i den, må være en Jesu disippel, følge ham i sinn og levnet og bekjenne ham i orde og gjerning.
Alle som vil leve gudelig i Kriso Jesu, skal forfølges, skal lide trengsel. Var dere av verden, sier Jesus, så ville verden elske sitt eget, men ettersom jeg har utvalgt dere av verden, derfor hater verden dere.
Vår frelser har testamentert sine trengselen som en del av deres arv med ham, i det de hisset måtte arve herligheten med ham. Han sender den til sine barns ydmykelse og forøkelse av og bevarelse i nåden og for mer og mer å bli som Jesus var i verden.
Kjære brødre! de samme lidelser fullkommes på hele broderskapet i verden (1,Pet.5,9); det er noe som de hellige brødre har felles, de sterke i troen mer og de svake mindre; alt deler og bærer de sammen i Kristo.
Vår trengsel er stakket, lidende venner; og dessuten gjør kjærligheten til Jesus den lett og håpet forsøter den ved forjettelsen om herlighet; for trengselen bringer dem en over all måte evig og viktig herlighet.
Ikke at trengselen fortjener herligheten, men den bringer den med seg av nåde etter forjettelsen. Kristus har forhvervet og med sitt blod kjøpt oss til herlighet, men veien dertil går gjennom lidelser og lidensen setter nettopp verd på forløsningen ved Kristum.
I korsen kjennes den at være en rett kristen som villig lider, Den største helgen, sier de gamle, har det største og lengste kors.
Vær tålmodig, trengselsfulle sjel! Kun en liten stund, så står du blid i Samlems perleport! O salige dag!
Lat meg, o Jesusu, aldri klage i lidensen, men akte meg uverdig til å lide med deg og takke deg derfor. Amen
Mel.: Uverdig er Jeg, Herre
Vår trengsel, ikke deres som die verdens bryst
og mang en gang besværes i deres beste lyst,
Vår trengsel, den alene og ei de ondes ris,
skal ufeilbarlig tjene til uopphørlig pris.
(S.R. 36.2, ]. 70.2.)
Andakt av Ole Langeland. Hentet fra boken "Guds Raad til Frelse"
