10. desember.
Ingen råtten tale gå ut av eders munn, men sådan tale som er god til nødvendig oppbyggelse, så den kan bringe dem nåde som hører på. (Ef. 4,29.)
Tungens synder er grusomme og giftige synder blant menneskene. Det er ikke noe lem på det menneskelige legeme som det daglig syndes så meget med som tungen, det ustyrlige onde, full av dødelig gift. (jak. 3, 8.)
Ormeyngel! sier Jesus, hvorledes kan I tale godt, I som er onde? For hva hjertet flyter over av, det taler munnen. (Matt. 12,34.) Dine ord, du menneske, er en strøm som åpenbarer ditt hjertes kilde, om den er ond eller god.
En hykler kan riktignok også tale søte ord; men da kilden er uren og ond, vil ordene mer eller mindre smake av det som er eiendommelig for hjertet.
Rens derfor først karret på innersiden, så blir også det ytre rent. For livet utgår fra hjertet. Ikke det som går inn gjennom munnen, gjør mennesket urent, men det som går ut av munnen; det vil si: ut fra hjertet.
Ingen råtten tale gå ut av eders munn. Dette er en advarsel og formaning til Guds barn, til de rene av hjertet, om å vokte seg og ta vare på sin tunge. For ved den kan en så lett synde, og forpeste både seg selv og andre.
Ingen råtten eller usømmelig tale, ingen slibrig snakk eller lettferdig skjemt må høres blant de hellige. Det anstår dem ikke. Men heller takksigelsel Ingen uren har arv i Guds rike.
Kjære troende sjel! Det er intet som du så lett kan pådra deg helvete ved, som din tunge. La derfor intet ord gå ut av din munn som kan gjøre deg selv uren, og som kan smitte din neste og bli til vanære for Gud. Men tal hva som er til oppbyggelse, og hva som kan bringe dem nåde som hører på.
Dersom jeg ikke oppbygger min neste med min tale, så de uomvendte kan vekkes og påminnes og de troende formanes og oppmuntres til sann gudsfrykt, da skader jeg min neste og fører Guds vrede over meg.
Tenk på det strenge regnskap, når du skal fremstilles for Kristi domstol. Da skal det nøye svares for hvert ord du har talt. Gjør bot ved Åndens nåde. Søk ved troen forlatelse og renselse i Jesu blod, og våk heretter over din tunge. Husk alltid at tungens synder er, som en har sagt, flyvende synder ut i all verden.
Herre, min Gud! Hvilken syndflod går det ikke gjennom verden ved tungens misbruk i denne onde tid. Forbarm deg over de få som søker å bevare sin tunge, så de må våke og be inntil enden. Amen.
Mel.: Jesus, din søte forening å smake.
I all min gjerning, i tale og fakter,
vil jeg meg vise deg Jesus til pris.
Og for din skyld vil jeg allting forakte,
ti den det gjør, er forstandig og vis.
La av min sjel alt forfengelig svinne,
styr selv mitt hjertes begjæring, mitt sinn
Ånden forhindre ærgjerrighets vinde!
Ydmyke Jesus, kom, ta du meg inn.
(S.R. 56.6, J. 220.6.)
