3. desember.
Når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin herlighets trone. Og alle folkeslag skal samles for hans åsyn, og han skal skille dem fra hverandre, liksom hyrden skiller fårene fra bukkene. (Matt. 25,31—32.)
Her fremstilles Menneskesonnens komme i skyene som meget herlig og majestetisk. Han kommer ikke som første gang, svøpt i kluter, liggende i en krybbe. Men han kommer i sin guddoms makt og herlighet for å holde dom.
Som menneske skal han åpenbares i sin Faders herlighet. Herlighet som Gud hadde han fra evighet av. I Joh. 17 ber Jesus: Herliggjør meg nå med den herlighet jeg hadde hos deg før verden var til! Altså den menneskelige natur hos Kristus var det som ble herliggjort etter hans oppstandelse.
I denne herlighet, som Gud og menneske, skal han komme igjen og sitte på sin herlige dommertrone og dømme alle folk. Og alle hellige engler skal være med ham.
Himmelen vil visst bli tom for engler og for alle utvalte den dag, for de skal være med å dømme verden.
Og alle folkeslag skal samles for hans åsyn. En utallig forsamling! Alle mennesker fra Adam av og inntil Kristi gjenkomst skal da møte for de levendes og dødes dommer.
Dette må troes. Det er over fornuften.
Og han skal skille dem fra hverandre, fårene ved den høyre og bukkene ved den venstre side.
Hvilken salig dag for Guds barnI Her må de ofte lide urett, men da skal de av nåde komme til sin rett. Da skal de frikjennes av ham som dømmer rettferdig. Hvor salig å få høre: Kom hit, I min Faders velsignede, og arv det rike som er beredt for eder fra verdens grunnvoll ble lagt!
Men vé alle Satans bukker ved den venstre side! Se, da må den fordømte mann skilles fra sin salige hustru og hustruen fra sin salige mann. Et barn kommer til himmelen kanskje, de andre til helvete. Tenk hvilket hyl! Hvilke rop til fjellene: Fall over oss, knus oss, skjul oss for hans vrede som sitter på tronen!
Og tenk, endelig å være gjenstand for de skrekkelige dommerord: Gå bort fra meg, I forbannede, i den evige ild, som er beredt for djevelen og hans engler.
Kjære uomvendte sjel! «betenk dog at domsklokken snarlig kan slå, da er det for silde til nåden å gå». Skynd deg derfor og gjør bot ved den nåde Gud på denne nådens dag så gjerne vil rekke deg. Tenk om de fordømte hadde én time da de kunne gjøre bot, hvor ville de ikke gi all verden for det, om mulig.
Forbarm deg, o Gud, over den utallige skare av mennesker som går død og dom tankeløse i møte. Bevar meg og alle dine barn fra denne tids åndløse kristendom, fra de tomme lamper uten olje. Amen.
Mel.: I lemmer hvis hoved. (Vår brudgom ei lenge.)
Se dagen seg nærmer vi iler i møte,
da himmel og jord i en hast skal forgå,
da alle de levende, så og de dode,
som før er hensovet, for dommen skal stå.
Akk, kjæreste sjele,
i synden ei dvele!
Så kjærlig jeg beder:
å la eder råde!
Omvender nå eder,
og be Gud om nåde.
Andakt fra boken "Guds råd til frelse" av Ole Langeland
