23. november.
De som setter sin lit til ham, skal forstå sannheten, og de som er tro i kjærlighet, skal bli hos ham; for hans hellige får del i nåde og barmhjertighet, og han besøker sine utvalte. (Visd. b. 3, 9.)
Vi ser overalt i Skriften at nådeløftene er gitt under visse betingelser, således også her.
Bare de som i sannhet tror på Herren og av hele sitt hjerte setter sin lit til ham og hans ord, de som Herren lærer og opplyser ved sin sannhets Ånd, bare de skal forstå sannheten i Kristus til salighet, de og ingen andre.
Sannheten er skjult for de vise, men apenbaret for de umyndige.
Salige er de sjeler som Herren lærer av sin lov, og som har erkjent og trodd den kjærlighet Gud har til dem i Kristus. Bare disse kan sette sin lit til Gud som sin Fader; de kan stole på ham og be om alt hva de mangler, og la ham sørge som har lovet å gjøre det.
Og når de er trofaste i kjærlighet til Gud og sin neste, skal de bli hos ham —og han hos dem her i troen og der oppe i beskuelsen. For den som blir i kjærlighet, han blir i Gud, og Gud i ham.
Men hvor er den trofaste kjærlighet? Blir den vist mot nesten, venn som fiende? Å, hvor den er forsvunnetl Det er jo nesten intet annet igjen enn troløshet, falskhet og svik. Gud hjelpe oss!
Hans hellige får del i nåde og barmhjertighet, står her. Trenger da de hellige nåde? Er ikke de i nåden? Jo, de er blitt salige av nåde. Men de har synd. De er i seg selv fattige syndere, og må alltid sukke: Gud vær meg, synder, nådig! De lever av Guds barmhjertighet, og søker daglig hen til den nådestol som er oppreist ved troen i hans blod.
Og han besøker sine utvalte; det er: de som er utkåret til evig liv, dem besøker han med det nådefulle kors, for at de i sin besøkelsestid skal skinne klart og fare fram som gnister i strå. (Visd. 3, 7.)
De ugudelige derimot, som ikke akter den rettferdige, og som viker fra Herren, de skal straffes.
Herre, gi meg alltid den nåde å kunne sette min lit til deg, så jeg må forstå sannheten og bli bevart i den inntil enden. Amen.
Mel.: Vær trøstig, mitt hjerte.
Til Jesus akne jeg setter min tro,
i trengsel og glede han bliver min ro.
Hva ham kun behager,
jeg gjerne mottager,
han vet hva meg tjener,
han søker min fred.
Ti er jeg frimodig og bliver derved.
(S.R. 147.6, R. 483.6.)
Andakt fra boken "Guds råd til frelse" av Ole Langeland
