24. november
Og de mange som sover i Jordens muld, skal vakne opp, somme til evig liv og somme til skam og evig avsky. (Dan. 12,2.)
Det er få mennesker i denne tid som tror de dødes oppstandelse og en evig dom.
Vel er det dem som har den døde historiske tro, men de er ikke oppvakt av den åndelige død. De er ikke ved en levende tro gjenfødt til et levende håp om sine legemers oppstandeise til salighet på den ytterste dag i kraft av Kristi oppstandelse.
De fleste menneskers liv vitner om at de tror alt er forbi når de er døde. Deres gjerninger taler: La oss ete og drikke, for i morgen dør vi (Es. 22,13), og da blir vi som om vi ikke hadde vært til. (Visd. 2, 2.)
Det er de mennesker som lever som fe, og som ikke tror sjelens udødelighet, ikke de dødes oppstandelse. Se, så fryktelig kan djevelen forblinde menneskene og gjøre dem lik de ufornuftige dyr.
Hør hva Jesus sier i Joh. 5: Den time kommer da alle de som er i gravene skal høre hans røst, og de skal gå ut, de som har gjort godt, til livets oppstandelse, de som har gjort ondt, til dommens oppstandelse. Således tales det på mange steder i Skriften både om de ugudeliges og om de rettferdiges oppstandelse på dommens dag.
At legemet legges ned i graven, lignes med en søvn til oppstandelsens morgen. Men sjelen, når den forlater legemet, føres den enten av englene til himmelen eller av djevlene til helvete. Et tredje sted gis ikke etter døden.
Som du finnes i døden, så vil din oppstandelse bli.
Lever du ved troen i Kristus og dør i ham. så har du del i den første oppstandelse, i oppstandelsen til det evige liv. Da skal de helliges legemer skinne klart og fare fram som gnister i strå. (Visd. 3, 7.) Noen skal ha solens glans, andre månens glans, andre stjernenes glans. Og alle skal de møte Herren i luften for siden evig å være hos ham. (1. Tess. 4, 17.)
Men noen skal stå opp til skam og evig avsky. De ugudeliges legemer skal være så heslige og avskyelige når de står fram og deres synder blir betraktet fullt ut, at det blir en gru for alt kjød. (Es. 66,24.)
Tenk hvor forferdelig, min venn, evig å være sammen med de vemmelige og fordømte menneskekropper og djevler i helvete. Intet råttent, stinkende åtsel på jorden er så illeluktende og vemmelig som de. Og røken av deres pine stiger opp i all evighet, heter det i Ap. 14,11.
Herre, du levende Guds Sønnl La meg alltid ved din Ånd ha døden og de siste ting levende for meg i alt hva jeg gjør, så jeg hvert øyeblikk må finnes slik som jeg vil være i døden og oppstandelsen. Amen.
Mel.: Hva kan oss komme til for nød.
På enden tenk hva enn du gjør,
og derved syndens snare
og verdens ondskap fra deg før
Vil du med fred henfare,
forløst fra evig helvetsstrid,
da må du her i nådens tid
å dø med flid begynne.
(J. 27.6, H. 552.6.)'
Andakt fra boken "Guds råd til frelse" av Ole Langeland
