Hold ut i fristelse

 17. desember. 

Salig er den mann som tålmodig holder ut i fristelse; for når han har stått sin prøve, skal han få livsens krone, som Herren har lovet dem som elsker ham. (Jak. 1,12.) 

Slike herlige løfter er gitt til Guds barn. Slike salige utsikter har de under sin korte tids lidelser. 

Sirak sier: Mitt barn, dersom du kommer fram for å tjene den Herre Gud, så bered din sjel på fristelse. Det er noe som den sanne gudsfrykt fører med seg for Guds barn i en verden. For her er djevelen med hele ondskapens åndehær i himmelrommet, samt verden og kjødet, de fristende makter, som frister Guds barn til vantro og synd. 

Dette er lidelse for de hellige sjeler, som er én ånd med Gud, og etter det nye menneske elsker hva Gud elsker, og hater hva Gud hater. De har lyst til Guds lov (Guds vilje) etter det innvortes menneske. 

Men det gamle menneske, synden i kjødet, begjærer imot Ånden; derfor, når de ifølge Åndens drift vil gjøre det gode, så henger det onde ved, og de kan ikke gjøre det så helt og fullkomment som de etter det nye sinn ønsker å gjøre det. 

Dette å føle så mange kjødelige tanker, lyster og begjæringer, som strider mot sjelen som er renset og rettferdiggjort i Kristus ved troen, det er en slik lidelse for et Guds barn at han sukker og skriker: Jeg elendige menneske! hvem skal fri meg fra dette dødens legeme? 

Du strider og sukker, troende sjel, imot og under denne byrde. Du døder og dreper synden ved Åndens bistand, så den ikke hersker i ditt dødelige legeme. Du er ikke lydig mot synden i begjæringene, men du må lide under den. 

Vær tålmodig, tap ikke motet. Knurr ikke, men bær villig korset. For salig er du om du tålmodig holder ut i fristelse. 

Og fristelser vil det ikke mangle på. Den onde verden, med sine mangfoldige forargelser, og djevelen, de legger overalt snarer og garn for å forføre Guds barn til synd og fråfall fra Gud og sannhets tro. Ja, du har en svær kamp med lidelser å utstå, troende venn. For det er som et hav av fristelser her. 

Men ta imot alt som tilskikkes deg, og vær tålmodig i din ydmykelses omskiftelser! For gull prøves i ild, og Guds velbehagelige mennesker i ydmykelsens ovn. (Sir. 2.) 

Når du er blitt prøvet og har stått din prøve, skal du få livsens krone, som Herren har lovet dem som elsker ham. 

Herre Jesus! Gi meg de helliges tålmodighet og tro til å holde ut i striden inntil enden. Amen. 

Mel.: Jesus, dine dype vunder. 

La deg ingen fiende true,
vær i striden uforsakt.
Til din glede skal du skue
hvordan du ved Jesu makt
seirrik skal av kampen gå
og den skjønne krone få
som er henlagt i det høye.
Fest på den hver tid ditt øye

Aftenbønn

Til deg, Herre, vil jeg oppløfte min sjel. I Jesu navn vil jeg bringe deg et takkoffer for denne dag, som nå er slutt og som har avkortet min utlendighetstid på jorden; den har ført meg en dagsreise nærmere til mitt rette hjem, der hvor ingen natt er mer. 

Lov og takk skje deg for all din miskunnhet og faderlige omhu. Du har bevaret meg i dagen som er gått, og har stått meg bi i de fristelser som har møtt meg, ditt svake barn. Uten din nådes kraft ville jeg være falt og blitt liggende i min elendighet. 

Hvorledes skal jeg betale deg, Herre, for alle dine velgjerninger? De er flere enn jeg kan telle dem, så jeg må utbryte: Hva er et menneske, at du tenker på det, og et menneskebarn, at du ser til det? Jeg er jo en ussel makk, et støvgrann, som et vissent strå når din Ånd blåser på det. 

Og dog har du elsket meg med en evig kjærlighet. Takk, trofaste hyrde, at du søkte meg med så stor flid, inntil du fant meg, tapte får, som ilte med den store flokk på veien til helvete. Og der hadde jeg vært om ikke din langmodighet hadde båret meg, Satans trell, som var verd å bli fordømt. Men så ropte ditt blod om barmhjertighet for meg og brakte meg syndenes forlatelse, da jeg botferdig, fortapt synder tok min tilflukt til deg. Lov og takk skje ditt store og høye navn! 

Jeg legger meg i dypeste ydmykhet som et offer ned ved dine føtter, som et viljeløst ler. Bruk og dann meg etter ditt velbehag. La meg være et kar til din ære, fylt med deg selv, tilberedt ved din egen hånd til all god gjerning. 

Gi meg å være en tro arbeider i din vingard, tro såvel i mitt jordiske som i mitt himmeiske kall. Gi at når dagsverket er endt på jorden, jeg av din nåde må høre: Vel, du gode og tro tjener —. 

Takk, kjære Gud, for hver dag du har gitt meg, og hver dag du har stått meg bi. Som mine dager har vært i denne jammerdal, så har min styrke vært. 

Gi meg fremdeles de helliges tålmodighet til å bære korset etter deg på den trange vei, o Jesus. Gi meg å vitne om deg både i ord og gjerning, så sjeler må vinnes for ditt rike. Herre, nå skal mitt trette legeme gå til hvile etter denne dags arbeid. Og når du, rene og hellige Gud, ser på det med dine ildflammede øye, så ser du at meget synd og feil har hengt ved i alt. Og om du vil gå i rette med meg, kan jeg ikke svare deg ett til tusen.

Jeg kommer derfor fattig og elendig til deg, kjære Fader og ber: Utslett for Jesu skyld alle mine synder; og la din Ånd vitne med min ånd at jeg er ditt barn.

Så går jeg til hvile i ditt navn, o Jesus, og sovner inn i syndenes forlatelse. Og under dine vingers skygge og dine englers varetekt vil jeg ikke frykte for ondt; for du er mitt skjold og min faste borg.

Og når min siste aften kommer, så gi at jeg må ende mitt liv med glede og med seierssange: Nå har jeg stridt den gode strid i troen på deg, og Jesus; jeg farer i fred til den evige hvile. Amen

Kom, Herre Jesus, kom snart!

Mel: Sjung, hjerte, sjung en aftensang

Men jeg vil til min Jesus hjem
i evighet å stå
og se hans anskikt på:
Og skulle ei ditt eget lem,
o Jesus, smertelig
dog lenges etter deg?
Ser en brud
syk enn ut
for å nå sin hjertevenn:
skulle da
jeg ei fra
verden lenges til deg hen?
jeg venter gjøre til
du selv meg hente vil
Den tid jeg leve måskal snart forgå.
Jeg ved min sengestokk
har mer enn glede nok,
at jeg kan tenke på
min siste strå.

(J, 633.3)

Morgenbønn

Lovet være du, o Gud og vår Herres Jesu Kristi Fader, som er så rik på barmhjertighet, rik nok for alle som kaller på deg i sannhet. Lovet og takket være du for din store nåde mot meg, uverdige synder, støv og orm. 

Atter har du latt en ny dag rinne opp for meg, og med dagen ny miskunnhet fra ditt åsyn. Takk fordi du, Israels vekter, som ikke sover eller slumrer, har vernet meg og våkt over meg i denne natt. 

Takk for nattens hvile, som har gitt meg styrke til denne nye dags gjerning. Hvilken nåde at du, den høye Majestet, våker over et støvgrann, som uten din beskjermelse var i fiendenes vold. Takk fordi jeg har fått stå opp så vidt frisk også i dag. Takk fordi du så rikt har dekket bord for mitt fattige legeme, mens mange av mine medmennesker sukker etter smulene. 

Å, la min sjel bli gjennomtrengt av en inderlig uverdighetsfølelse, når jeg får ta imot så meget godt fra deg. 

Og det største av alt du har gitt meg i verden, er ditt salige ord hvorved du har gjenfødt meg til ditt barn. Ved det har du åpenbaret din store kjærlighet til meg i Kristus, i hvem du utvalte meg til barnekår hos deg selv etter din viljes velbehag, din nåde til pris. 

Hva er jeg, Herre, at den liflige lodd skulle tilfalle meg. Meg, den største synder, har din underfulle barmhjertighet reddet som en brann av ilden. Du kalte meg fra mørket til lyset, og gjorde meg med alle dine barn skikket til de helliges arvelodd i lyset. 

Herre, min Gud! Gjør i din barmhjertighet det siste under mot meg større enn det første: Bevar meg ved din makt i troen til den frelse som snart er rede til å bli åpenbaret. La denne dag være for meg som den dag du kommer, så jeg må stå ferdig. La meg være våken og vente på deg som min sjels brudgom, som skal hente meg og forløse meg fra dette dødens legeme, fra verdens hat og spott og sette meg uverdige til bords med Abraham, Isak og Jakob og alle som er kommet ut av den store trengsel. 

Hjelp meg i denne dag å arbeide på min frelse med frykt og heven; for jeg står i fare inntil høsten. La meg ved troens kraft døde synden og leve et hellig og gudfryktig liv, vandre mitt himmelske kall verdig. La meg med troskap bruke det pund du har betrodd meg, til din ære, min nestes oppbyggelse og min egen sjels frelse. 

La meg være mot min neste som jeg vil finnes i døden og på dommens store dag, når du, rettferdige dommer, skal betale enhver etter hans gjerninger. Herre, tenk i dag på alle anfektede, syke og døende, på hedninger og jøder, på alle folkeslag under himmelen. Gi så mange som mulig nåde til en sann omvendelse. 

Bevar dine barn i den engang erkjente sannhet inntil enden. Hør og bønnhør for Jesu skyld, og ta imot min ringe takk i Jesu navn. Amen. 

Mel: Sjung, hjerte, sjung en aftensang

Så går jeg da så vel til freds
hen i mitt kall og stand
å gjøre hva jeg kan.
Min Jesus, for meg alle steds
ved hånden som din brud,
hvor jeg går inn og ut,
så jeg må ferdig stå
hvert minutt å gå herfra,
siden hist ganske visst
sjunge mitt halleluja.
Halleluja! min trang
går bort ved tidens gang
Går dagen, min fortred
går også med.
Som strømmen føre kan
det tunge skip til land,
så fører tiden meg
til himmerik. (J. 615. 5.)