13. november
David var viss: han levde ikke på det uvisse, i hva det angikk så viktige ting som å høre Herren til, være salig og å være på veien til himmelen.
Se hvor barnlig og tillitsfult han tiltaler Gud: Jeg hører deg til; du er min Gud, min Frelser, jeg forlater meg på deg. Frels meg, for jeg søker dine befalinger.
Hvor søkte han? I Guds Ord: og hvorfor? For å se og forstå Herrens befalinger, siden han elsket å gjøre dem.
Kjære leser! Hører du Herren til? Er du et Guds barn? Det er mulig å komme til visshet om dette. Ånden vitner i hjertet med vår Ånd, hvis vi er Guds barn.
Verdens barn mener det er hovmot og innbildning å tro og i ydmykhet bekjenne at man av nåde er omvendt og har sine synder forlatelse ved troen på Kristi blod.
Men kjære sjel, hører du ikke Herren til eller har begynt å søke ham i sannet, så hører du Satan til og det er frykelig. Det største av alt for en arm synder her på jorden er å høre Herren til og være salig og frelst i håpet om den evige herliget i Kristo.
Søk derfor visshet i en så høyst viktig sak og hvil ikke før du kan kalle himmelen din, før du i troen kan nyte syndforlatelsens salige nåde og derved får kraft til å gjøre Guds vilje.
Jeg hører deg til. O, salige visshet! O, barlige tro! Frels meg fra alle mine fiender; jeg er ditt barn, men kan ikke hjelpe meg selv, men stoler alene på deg, min frelses Gud. O en sådan sjel blir aldri beskjemmet over sitt håp.
Herre Jesus! Besegl ved din Ånd barnerettens høye nåde for mitt hjerte i liv og død, Amen.
Mel.: Hvorfor skulle jeg forsake.
Jesus du min gledes kilde,
Du er min: jeg er din;
Tross hvor vil meg lide!
Jeg er din; thi du meg løste
med den flod av blod,
Du for meg utløste
(J. 138.11.)
Andakt av Ole Langeland. Hentet fra boken "Guds Raad til Frelse"
