26. november.
Over Davids hus og over Jerusalems innbyggere vil jeg utgyte nådens og bønnens Ånd. (Sak. 12,10.)
Denne forjettelse tilhører Davids hus og Jerusalems innbyggere; det er alle Jesu sanne disipler, alle troende Guds barn. Kristi rike er Davids hus. Det er det Jerusalem som er der oppe. Og det Jerusalems innbyggere er den frie kvinnes barn, som er født etter forjettelsen.
Guds Ånd kalles her nådens og bønnens Ånd. Og uten ham kan ingen komme til en levende syndserkjennelse. Uten ham ingen trang til nåde.
Den bønn som skal finne nådig bønnhørelse, må virkes av nådens Ånd i et botferdig, fattig hjerte, som hungrer etter nåde.
Men et sådant hjerte finner også i sannhet hva det søker, nemlig nåde og syndenes forlatelsc i Jesu blod. Det får tro på og ta imot den Herre Jesus, og fødes ved Anden til et Guds barn.
Og da utøses bønnens Ånd over den benådede sjel ved troen på Kristus. Ja, den sanne bønn er den levende tros andedrett. Da er det oppreist et bønnealter i hjertet. For der hvor denne And har tatt bolig og ikke hindres, der fortsetter han sin nådegjerning til daglig helliggjørelse. Han oppholder sjelen i en sann tro på Kristus.
Han kalles nådens og bønnens Ånd. Er det noe du mer trenger, troende sjel, enn nåde? Og hva kan gjore deg mer salig enn nåden i Kristus?
Men hvor usalig i tid og evighet er ikke den sjel som er uten Guds Ånd og nåde! I det hjerte hvor det ikke er indre uavlatelig sukk og bonn til Gud og lengsel etter ham, der er ikke bønnens Ånd. For han er ikke ledig, men lar seg merke på sine virkninger.
Kjære venn! Vær stille for Anden og gi ham rom. Da vil du finne at han stadig minner deg om å be. Og den nåde, trøst og glede og fred du vil erfare at han gir deg i bønnen, den er uutsigelig.
Akk, sier du, jeg kjenner så lite til den Hellige Ånds virkninger i min sjel; kan jeg da tro at han bor i meg?
Jeg spør deg: er du tilfreds med denne til stand? Dersom du har en hjertelig lengsel etter at den Hellige Ånd må virke i deg, se, da er denne lengsel en virkning av den Hellige Ånd. Da er det enda ikke ute med deg. Men rop og be: Herre, ta ikke din Hellige Ånd fra megl
Men den som ikke har Kristi Ånd, den er ikke hans, og da er en allerede dømt.
Herre Gud Hellige And! Forlat meg ikke, men fortsett din nådegjeming i meg til Kristi dag. Himmelske Fader! Utgyt nådens og bønnens Ånd i mitt hjerte, så jeg rett må kjenne meg selv og deg, du eneste sanne Gud, og ham du utsendte, Jesus Kristus. Amen.
Mel.: Saligheten er oss nær.
Kom, o verdig Helligånd,
kom, ta inn mitt hjertes sete.
Bli, hvor enn jeg er til stede,
la meg føle troens brann.
Hermed vil jeg nå beslutte
i min Jesu Kristi navn,
til jeg ser min døds minutte,
søke salighetens gavn.
(J. 607.8.)
Andakt fra boken "Guds råd til frelse" av Ole Langeland
