25. november
Derfor, brødre, står vi ikke i gjeld til kjødet, så vi skulle leve etter kjødet; for dersom I lever etter kjødet, skal I dø; men dersom I døder legemets gjerninger ved Ånden, da skal I leve. (Rom. 8,12—13.)
Med kjød forstås ikke her bare ukyskhetens urene lyst, men det hele menneske, slik som det fødes til verden, med all naturens vanart, dype fordervelse og onde tilbøyelighet.
Å leve etter kjødet er å følge denne sin syndige naturs drift og inrettes sitt liv deretter. Og den som gjør dette, har denne dom; du skal dø, nemlig den evige død i helvete.
Kjødets sans er døden, ettersom den er fiendskap mot Gud. Din attrå, min uomvendte venn, er kjødlig, syndig og ugudelig; du lever etter kjødet og tankenes vilje og uten Gud i verden. Hvor fryktelig din vandring er! Betenk, den ender i pinen, i den sjø som brenner med svovel og ild, som er den annen død (Åp.21,8).
Å vend om i dag, erkjenn din synd og kom tilbake til den Gud du har forlatt. Han venter på deg, så han kunne få benåde deg. Se, nå er frelsens dag. Så kom!
Og dere Guds barn som lever i troen og Ånden. Hos dere er det også noe som må dødes, nemlig den medfødte syndige fordervelse, kjødet med dets lyster. Disse må dempes og korsfestes ved Ånden. Det er å vandre etter Ånden.
Dersom dere døder legemets gjerninger ved Ånden, sier apostelen, da skal dere leve. Her gjelder, troende sjel, å overvinne synden både i deg og utenom deg. Det skjer ved Åndens nåde og kraft og ved troen, som er den seier som overvinner verden.
Føler du hovmod, så drep den. Føler du egenkjærlighet, så drep den. Føler du lyst til verden, lyst til baktale, til løgn, til vrede, misunnelse, ond mistanke, dømmesyke, til gjerrighet - alt dette er av kjødet -, da død og drep det alt sammen, så skal du leve.
For lever du etter kjødet og gjør dets vilje, så viker ånden og du dør den Åndelige og evige død. Å følge kjødet, bringer døden.
Men å drepe kjødet ved Ånden, bringer liv og rettferdighet.
Herre, I meg, det er mitt kjød, bor intet godt, men det strider mot din egen gjerning i min sjel, Og det hindrer mig meget i å leve så helt for deg som jeg etter Ånden gjerne vil. La din Ånd rett få makt over meg og bevar meg fra noensinne å hindre ham. Amen.
Mel.: Nå hjertelig jeg lenges
Hvor meget er å gjøre
som angår sjelesn sak!
Det gamle av seg førs
og døde av seg føre
og døde dag for dag.
Skal sjelen smykket blive
til Lammets bryllupsfest,
da må den her i livet
arbeide derpå mest
(S.R. 215.2, H.532.2)
Andakt fra boken "Guds råd til frelse" av Ole Langeland
