4. desember.
Undre eder ikke, brødre, om verden hater eder! Vi vet at vi er gått over fra døden til livet, for vi elsker brødrene; den som ikke elsker, blir i døden. (1. Joh. 3,13-14.)
Mange, især unge kristne, undres over at de ikke elskes igjen, men tvert imot hates og spottes, når de legger vinn på å gjøre godt imot enhver, å tjene alle og ikke gjøre noen noe ondt.
Men hvorfor undrer vi oss over det, venner? Verden er verden. Den er fiendsk mot Gud, og forandrer ikke sin natur. Den vantro verden er ikke av Gud, men av djevelen, og har ikke kjærlighetens Ånd.
Hva godt vil du vente av den som er av den onde? Kain, heter det, var av den onde og myrdet sin bror osv. Når verden gjengjelder godt med ondt, kjærlighet med hat, da handler den bare etter sin egen natur, sitt eget vesen. Jeg ville undre meg mer over å motta noe godt av verden. For etter Jesu ord skal den hate meg, fordi jeg ikke er av verden.
Undre eder ikke, mine brødre, om verden blir mer og mer fiendsk. Det må så være, fordi vi lever i verdens siste tid. (Luk. 21, 12.)
Men skal da et Guds barn hate igjen? Nei, han skal elske og gjøre godt. For vi er kalt til å gjøre godt og lide ondt. Det himmelske kall fører det med seg for en som i sannhet følger Jesus. Guds barn er ført over fra døden til livet, troens og kjærlighetens liv. Derfor elsker de sine fiender og gjør godt imot dem som hater dem.
Vi vet at vi er gått over fra døden til livet, sier apostelen. Du, kjære venn, er du deg bevisst denne nødvendige overgang fra død til liv? Den skjer ikke i en avkrok. Guds barn kjenner den av erfaring.
Hva kjenner de den på? På det at de elsker brødrene. På det skal du altså vite om du er et sant Guds barn og har den levende tro.
Ikke at vi ved å elske brødrene blir reddet fra døden. Nei, dertil kreves en annens kjærlighet Guds Sønns hengivende kjærlighet til døden for oss. Men av broderkjærligheten vet og kjenner vi i våre hjerter at vi fra døde er blitt levende.
Og nå er den sanne kjærlighet slik at den ikke gjør nesten noe ondt, men alt godt.
Kjære Gud! Hold meg i live ved ditt ord. La meg ikke være noen noe skyldig uten dette å elske. Amen.
Mel.: Kom hjerte, ta ditt regnebrett.
Å, la meg, Jesus, følge deg,
i dine fotspor trede,
og elske den som hater meg,
for mine fiender bede,
for slag og spott
gjengjelde godt
den stund jeg er i live,
ja hvor jeg er,
o Frelser kjær,
og godt eksempel give.
Andakt fra boken "Guds råd til frelse" av Ole Langeland
