22. november.
Den som går omkring som baktaler, åpenbarer hemmeligheter, og med den som er åpenmunnet, skal du ikke ha noe å gjøre. (Ordspr. 20,19.)
En våken kristen med et ømt og oppriktig sinn, som frykter Gud av et enfoldig og ydmykt hjerte og virkelig elsker ham, han går ikke omkring som en baktaler og løgner og dreper sin neste med sin tunge.
Den som kan baktale og åpenbare hemmeligheter, den bruker sin tunge til å arbeide på ødeleggelse. (17,4.) Og en øretuter skiller venn fra venn. (16, 28.) En baktalers ord er som slag som går til innerste marg.
Både baktaleren og den som låner ham øre, er begge mordere og faller i fortapelsen. For den som hater (og følgelig baktaler) sin bror, er en morder og skal ikke arve Guds rike, men helvete.
Kjærligheten tilføyer ikke nesten noe ondt. En baktaler går omkring for å få noen til å lytte til, og til å hjelpe seg med å sverte og nedsette sine medmennesker.
Grusomme fordervere; Gud hjelpe!
Å røpe en hemmelighet som ikke kan skje til Guds ære og din nestes gagn, er Judas forræderi. Det har sin rot i et ondt øye til en eller annen kanskje under skinn av vennskap. Hvilken falskhet!
Er du, min leser, en av de få som er blitt bevart fra disse tidssynder? Og ønsker du ved nåden fremdeles å bli det? Ha da ikke noe med dem å gjøre som er åpenmunnet og øver svik med sine leper. Hold deg fra dine uvenner, og ta deg i akt for dine venner. (Sir. visd. 6, 14.)
Tenk alltid på det øre som hører alt, på det øye som ser alt, på døden og på det strenge regnskap du skal avlegge for Guds dom. La dine ord være få.
Handle ikke troløst med dine brødre, hold en venns hemmelighet skjult. Hold deg fra dem som kaller seg jøder (Guds folk), men ikke er det, men lyver. Med sin munn taler de vel fred, men i sitt hjerte ligger de på lur etter deg. Tal både om og til din neste som du vil finnes i Guds dom.
Rettferdige Gud! La frykten for deg bevare meg, så jeg alltid tenker, taler og handler som for ditt ansikt. Amen.
Mel.: Med konning David klage.
O Jesus, fyll mitt hjerte
med himlens kjærlighet.
La falskhet meg ei sverte
og for deg gjøre led!
Din hjelp og hånd,
din pine, kors og vunder
skal trykke ondskap under
her i min sjel og ånd.
(J. 120.4, H 115.4.)
Andakt fra boken "Guds råd til frelse" av Ole Langeland
