Baktalelse

  22. november. 

Den som går omkring som baktaler, åpenbarer hemmeligheter, og med den som er åpenmunnet, skal du ikke ha noe å gjøre. (Ordspr. 20,19.) 

En våken kristen med et ømt og oppriktig sinn, som frykter Gud av et enfoldig og ydmykt hjerte og virkelig elsker ham, han går ikke omkring som en baktaler og løgner og dreper sin neste med sin tunge. 

Den som kan baktale og åpenbare hemmeligheter, den bruker sin tunge til å arbeide på ødeleggelse. (17,4.) Og en øretuter skiller venn fra venn. (16, 28.) En baktalers ord er som slag som går til innerste marg. 

Både baktaleren og den som låner ham øre, er begge mordere og faller i fortapelsen. For den som hater (og følgelig baktaler) sin bror, er en morder og skal ikke arve Guds rike, men helvete. 

Kjærligheten tilføyer ikke nesten noe ondt. En baktaler går omkring for å få noen til å lytte til, og til å hjelpe seg med å sverte og nedsette sine medmennesker. 

Grusomme fordervere; Gud hjelpe! 

Å røpe en hemmelighet som ikke kan skje til Guds ære og din nestes gagn, er Judas forræderi. Det har sin rot i et ondt øye til en eller annen kanskje under skinn av vennskap. Hvilken falskhet!

Er du, min leser, en av de få som er blitt bevart fra disse tidssynder? Og ønsker du ved nåden fremdeles å bli det? Ha da ikke noe med dem å gjøre som er åpenmunnet og øver svik med sine leper. Hold deg fra dine uvenner, og ta deg i akt for dine venner. (Sir. visd. 6, 14.) 

Tenk alltid på det øre som hører alt, på det øye som ser alt, på døden og på det strenge regnskap du skal avlegge for Guds dom. La dine ord være få. 

Handle ikke troløst med dine brødre, hold en venns hemmelighet skjult. Hold deg fra dem som kaller seg jøder (Guds folk), men ikke er det, men lyver. Med sin munn taler de vel fred, men i sitt hjerte ligger de på lur etter deg. Tal både om og til din neste som du vil finnes i Guds dom. 

Rettferdige Gud! La frykten for deg bevare meg, så jeg alltid tenker, taler og handler som for ditt ansikt. Amen. 

Mel.: Med konning David klage.
O Jesus, fyll mitt hjerte
med himlens kjærlighet.
La falskhet meg ei sverte
og for deg gjøre led!
Din hjelp og hånd,
din pine, kors og vunder
skal trykke ondskap under
her i min sjel og ånd.
(J. 120.4, H 115.4.)

Andakt fra boken "Guds råd til frelse" av Ole Langeland

Håpet

 21. november 

Vi har en Gud som er en Gud til stor frelse, og hos Herren, Israels Gud, er det utganger fra døden. (Salm. 68,21.) 

Kjære venn! Er den levende Gud din Gud? Har han gjort deg levende og salig? 

Eller har du en død, selvgjort gud, som ikke kan frelse deg, som ikke kan fri deg fra dødens og helvetes vold, men lar deg bli i døden, i en død tro på en bokstavgud utenfor ditt hjerte? 

Se, da er du død i synder og overtredelser. Du er forblindet av denne verdens gud, djevelen (2. Kor. 4,4), som er virksom i vantroens barn. (Ef. 2, 2.) 

Vend om, og søk hen til den levende Gud. Han vil og kan frelse deg, og hos ham er det utganger fra døden. En død gud kan ikke frelse deg fra døden. Har du en død gud, så vil alt forlate deg i døden, og du må gå ned i den evige døds kvaler, under den levende Guds brennende vredes ild i all evighet. 

I dag er nådens tid. I dag er det utganger fra døden hos den Herre også for deg, usalige synder. Erkjenn og bekjenn din synd, og kom i bot og tro til Herren. Sukk: Herre, hjelp meg! forlat meg arme alle mine synder! Da blir han også for deg en Gud til stor frelse. 

Vi har en Gud, sier David. Med «vi» mener han seg og alle troende Guds barn. Vi har en Gud som er trofast å stole på. Han er verd å frykte, elske, tjene og ære. En Gud som er mektig til å frelse. All salighet, all glede og fred, lys og kraft i liv og død er han blitt for oss som tror.

I sin tid er det hos ham utganger fra all nød, alle fiender som volder sukk og tårer, ja «fra alt som har av sorger navn». Til sist er det utganger hos ham gjennom og fra den timelige død inn ad portene i den himmelske stad. 

Og da skal Guds barn bryte ut: Vi har ikke nå lenger en Gud og salighet i troen, men i beskuelsen, i den fulle nytelse. Vi mettes nå av fullkommen glede og salighet i beskuelsen av Guds åsyn. 

Denne Gud forakter du, ubotferdige sjel. Fortsett ikke lenger med det, men søk ham mens han finnes, kall på ham mens han er nær. 

Takk, Herre Jesus, fordi du ved din død har frelst oss fra døden og vil føre dine over døden til udødelighetens salige land. Amen. 

Mel.; Jesus, din søte forpning å smake.
Jesus, min brudgom, livsaligste broder,
kjærlighets kilde og salighets flod!
Takk for din nådes usiglige goder,
takk at du utoste for meg ditt blod!
Å, hvilken lengsel der var i ditt hjerte
meg med min Gud å forlike igjen.
Villig du utstod den hårdeste smerte,
ja selv ditt liv du i døden gav hen.
(S.R. 271.)

Andakt fra boken "Guds råd til frelse" av Ole Langeland

Jeg hører Herren til

 13. november

Jeg hører deg til, frels meg: for jeg søker dine befalinger. (sal.119,94).

David var viss: han levde ikke på det uvisse, i hva det angikk så viktige ting som å høre Herren til, være salig og å være på veien til himmelen. 

Se hvor barnlig og tillitsfult han tiltaler Gud: Jeg hører deg til; du er min Gud, min Frelser, jeg forlater meg på deg. Frels meg, for jeg søker dine befalinger. 

Hvor søkte han? I Guds Ord: og hvorfor? For å se og forstå Herrens befalinger, siden han elsket å gjøre dem. 

Kjære leser! Hører du Herren til? Er du et Guds barn? Det er mulig å komme til visshet om dette. Ånden vitner i hjertet med vår Ånd, hvis vi er Guds barn. 

Verdens barn mener det er hovmot og innbildning å tro og i ydmykhet bekjenne at man av nåde er omvendt og har sine synder forlatelse ved troen på Kristi blod. 

Men kjære sjel, hører du ikke Herren til eller har begynt å søke ham i sannet, så hører du Satan til og det er frykelig. Det største av alt for en arm synder her på jorden er å høre Herren til og være salig og frelst i håpet om den evige herliget i Kristo. 

Søk derfor visshet i en så høyst viktig sak og hvil ikke før du kan kalle himmelen din, før du i troen kan nyte syndforlatelsens salige nåde og derved får kraft til å gjøre Guds vilje. 

Jeg hører deg til. O, salige visshet! O, barlige tro! Frels meg fra alle mine fiender; jeg er ditt barn, men kan ikke hjelpe meg selv, men stoler alene på deg, min frelses Gud. O en sådan sjel blir aldri beskjemmet over sitt håp.

Herre Jesus! Besegl ved din Ånd barnerettens høye nåde for mitt hjerte i liv og død, Amen.

Mel.: Hvorfor skulle jeg forsake.

Jesus du min gledes kilde,
Du er min: jeg er din;
Tross hvor vil meg lide!
Jeg er din; thi du meg løste
med den flod av blod,
Du for meg utløste

(J. 138.11.)

Andakt av Ole Langeland. Hentet fra boken "Guds Raad til Frelse"

Trengsel

 12. november

Vår trengsel, som er stakket og lett, bringer oss en evig og over all måte viktig herlighet. (2.Kor.4,17).

Frimodighet og tålmodighet i kors og lidelser er en høy nåde og åpenbarer Kristi sinn, en øvet tro og et rett syn på og erkjennele av trengselens nytte. Som utvalgte til det evige liv er vi tillike utvalgte i elendighets ovn, til megen trengsel å inngå i Guds rike. 

Vår trengsel, sier apostelen, altså de helliges, Guds barsn trengsel, noe som hører dem alene til og ikke de vellystige verdens bar, som lever etter kjædet uten Gud i verden og er fiender av Kristi kors. 

De ugudelige har mange smerter, i det dere synder tukter dem og deres avvendelse straffer dem (Sal.32,19, Jer.2,19), men Guds barns trengsel har de ingen del i. 

Den som skal ha del i den, må være en Jesu disippel, følge ham i sinn og levnet og bekjenne ham i orde og gjerning. 

Alle som vil leve gudelig i Kriso Jesu, skal forfølges, skal lide trengsel. Var dere av verden, sier Jesus, så ville verden elske sitt eget, men ettersom jeg har utvalgt dere av verden, derfor hater verden dere. 

Vår frelser har testamentert sine trengselen som en del av deres arv med ham, i det de hisset måtte arve herligheten med ham. Han sender den til sine barns ydmykelse og forøkelse av og bevarelse i nåden og for mer og mer å bli som Jesus var i verden. 

Kjære brødre! de samme lidelser fullkommes på hele broderskapet i verden (1,Pet.5,9); det er noe som de hellige brødre har felles, de sterke i troen mer og de svake mindre; alt deler og bærer de sammen i Kristo. 

Vår trengsel er stakket, lidende venner; og dessuten gjør kjærligheten til Jesus den lett og håpet forsøter den ved forjettelsen om herlighet; for trengselen bringer dem en over all måte evig og viktig herlighet. 

Ikke at trengselen fortjener herligheten, men den bringer den med seg av nåde etter forjettelsen. Kristus har forhvervet og med sitt blod kjøpt oss til herlighet, men veien dertil går gjennom lidelser og lidensen setter nettopp verd på forløsningen ved Kristum. 

I korsen kjennes den at være en rett kristen som villig lider, Den største helgen, sier de gamle, har det største og lengste kors. 

Vær tålmodig, trengselsfulle sjel! Kun en liten stund, så står du blid i Samlems perleport! O salige dag!

Lat meg, o Jesusu, aldri klage i lidensen, men akte meg uverdig til å lide med deg og takke deg derfor. Amen

Mel.: Uverdig er Jeg, Herre

Vår trengsel, ikke deres som die verdens bryst
og mang en gang besværes i deres beste lyst,
Vår trengsel, den alene og ei de ondes ris,
skal ufeilbarlig tjene til uopphørlig pris.

(S.R. 36.2, ]. 70.2.)

Andakt av Ole Langeland. Hentet fra boken "Guds Raad til Frelse"

Rettverdiggjort ved troen

 11. november

Altså rettferdiggjorte ved troen har vi fred med Gud ved vår Herre Jesum Kristum. (Rom.5,11).

Etter Adams fall er intet menneske av naturen rettferdig og salig og ingen kan ved sine gjerninger bli rettferdig for Gud. Vi er alle som de urene og alles våres rettferdigheter er som et besmittet klede. 

Men Guds Ord viser en vei ad hvilken det fallne menneske kan oppreises og rettferdiggjøres, nemlig ved troen på Kristus som er død for våre synder og oppreist til vår rettferdighet. Altså rettferdiggjøres den botferdige ved troen, som det middel, den hånd, som annammer og omfatter Kristus og hans for oss forhvervede rettferdighet. 

Denne tro er den Helligånds gjerning og skapes ved evangelium i den botferdige sjel, som levende føler sin synd med smertelig anger og bedrøvelse, føler seg naken, fortapt og fordømt til den evige død og vet eller ser ikke noen annen redning enn Jesus, som kom til verden for å gjøre syndere salige 

Og i det han hører at Jesus annammer syndere og at hvo som tror på ham, får syndernes forlatelse ved hans Navn, oppennes troen som tar sin tilflukt til Jesus og roper: forbarm deg over meg! 

Og har får etter kortere eller lengre tid det svar: Dine synder er deg forlatte, gå bort i fred! Når samvittigheten blir renset ved Jesu blod og synden borttatt, får mennesket fred med Gud i sitt hjerte. 

Rettferdiggjørelsen er en fri Guds nådes gjerning, i det  han for Kristi skyld tilgir den botferdige og treoende all synd, frikjenner ham i sin dom, antar ham til barn og skjenker ham ved troen den sønnlige utgårelses Ånd, ved hvilken sjelen roper: Abba Fader! 

Her må Kristus være den eneste grunn troen hviler på troen hviler på; gjerninger må ikke blandes inn med i rettferdiggjørelsen. 

Men rettferdiggjørelsen er ikke skjedd hvis ikke helliggjørelsen følger som en frukt, likesom det heller ingen sann helliggjørelsen kan være uten først rettferdigheten har funnet sted. Men av den følger kjærlighet til Gud og nesten og hat til all synd; for Guds Ånd helliggjør den benådede i den ene sanne tro på Krustus. 

Kjære leser! Er du rettferdiggjort ved troen og har fred med Gud ved vår Herre Jesum Kristum? Prøv deg, det gjelder ditt evige vel. Er du fredøs, så skynd deg i tide, gjør bot og vend om, så også du kan få høre Ordet fra Herren: Gå bort i fred. O, salig i livet og salig i døden!

Takk for Nåden du gav, kjære Gud! og vær meg arme synder daglig nådig for Krisit skyld. Amen

Mel.: Saligheten er oss nær

Den retterdighet består 
og for Gud alene gjelder, 
Når den arme synder heller 
seg til jesu blod og sår,
Favner ham i troens armer,
har ham til sin del og skatt;
Da vil Gud seg visst forbarme,
da er synden rent forlatt.

(H. 95.)

Andakt av Ole Langeland. Hentet fra boken "Guds Raad til Frelse"

Baner og rydder Veien.

 

10. november

Baner, baner, rydder Veien, tar støt bort av mittt Folks vei, (Es.57,14). Bereder folket vei; baner, ja baner vei, sanker steinene derav, oppløfter et banner for folkene, (Es.62,10).

 

Herren har selv lagt veien, troens vei, ved sitt Ord, ved forjettelsen om kvinnens sæd som skulle knuse slangens hode (1.Mos.3,15) og han selv er Veien (Joh,14.6). 

Baner, rydder veiene o.s.v. er en profeti om Johannes døperen, Jesu forløper, banebryteren, som ved sin veldige botspreken beredte Veien til menneskehjertene for Messias (Mal 3) og for han nåde og sannhet og som borttok støt - alle fariseiske bud og egne gjerninger - disse store steiner, som lå i veien for Messian til hjertene og som lå folket i veien for i troen å annamme Messias og himmelens rike, som da var kommet nær; og han oppløftet banner for folket: Se, det Guds Lam som bærer verdens synd! Kjære sjel! Har Gud ved Ordet fått bane vei til ditt hjerte? 

Har han fått bortrydde hovmotens, egenkjærlighetens, egenrettverdighetens, verdenskjælighetens, gjærrighetens og vanntroens store steiner hos deg, som ligger i veien for Jesus til ditt hjerte? 

Når lovens ord får bøye og knuse ditt hjerte, se, da banes det vei for evangeliet; alt ryddes bort og du ser en eneste vei som du kan frelses på, nemlig ved troen på Jesus; du trenger deg inn som en fattig og fortapt med bønn, hunger og tørst frem til Jesus og da er veien ryddet og hjertet åpnet og mottakgeliggjort for nåden. Guds Ånd oppløfter da ved Ordet banneret: Korset med Offerlammets blod til syndenes forlatelse og du rettferdiggjøres ved troen, får fred ved korsets blod og Anden i hjertet til pant. 

Se, da er du kommet inn på den banede korsvei, strider under korsets banner og Seierfyrstens røde fane som har den innskrift: Jeg har seiret og dere skulle seire. Og da lyder Jesu formaning til deg, troende sjel! Følg meg som bærer banner frem for ti tusener (Høys.5,10). 

La ditt hjerte være åpnet for Jesus alene. Vokt deg for de anstassteiner ditt kjød kaster i veien for ham. Drukne og avplukk dem ved Ånden ved daglig anger og bot. 

Vokt deg likeledes for de mange anstøtssteiner djevelen og verden legger på din vei, for at du skal støte deg og om mulig falle. 

Endelig vokte du deg for de falske profeter som kaster så mange, dels sorte, dels hvite falske lærdoms steiner på den banede sannhets vei, som fyller veien med menneskegrus, meninger og tilsettninger og oppløfter ikke banneret, det rene korsets evenagelium som den eneste sannhetsvei for botferdige syndere og som heller ikke holder veien banet og plukker steinene av den for Guds folk.

Takk, Herre Jesus! at du er den nye og levende vei til Faderen og at du har lagt veien så lavt at de enfoldige, små og ydmyke kan både finne den og unngå å fare vill på den, ei heller støte eller forage seg på hva som legges på den, men ved troen trenge seg frem og nå målet, den evige salighet. Amen

Mel.: O Jesus, som har elsket meg. 

Lær oss det falske hykleri
fra Kristi gang å skille,
og ikke med det bare skinn
oss selv og andre drille,
Ei følge våre egne spor,
thi vår fornuft de rette
ei kan gjette,
Men dine veie for
vårt øye alltid sette.

(S.R. 50.14, J. 184.14, H. 541.15.)

Andakt av Ole Langeland. Hentet fra boken "Guds Raad til Frelse": Bibelske Betragtninger for hver Dag i Aaret ledsagende af opbyggelig Salmevers, til Fremme af Husandagt og Gudsfrygt