5. desember. 

Så I med glede takker Faderen, som gjorde oss skikket til å få del i de helliges arvelodd i lyset, han som fridde oss ut av mørkets makt og satte oss over i sin elskede Sønns rike, i hvem vi har forløsningen ved hans blod, syndenes forlatelse. (Kol. 1,12—14.) 

For å kunne arve lyset må et menneske fødes på ny av lysenes Fader til et lysets og dagens barn. For det er av naturen mørkets barn og hører hjemme i mørkets rike. Det må føres over fra mørkets rike, fra mørket til lyset, fra Satans makt til Gud. 

De troende er av nåde ved Guds makt ført over i hans elskede Sønns rike, han i hvis blod de ved troen har forløsningen, nemlig syndenes forlatelse. Og dette er den fornemste grunn til å prise og takke Faderen, som derved gjorde oss skikket til de helliges arvelodd i lyset, det er: til den evige salighet. 

Den evige salighet er Guds barns arv. Å, en herlig arv! Ikke fortjent lønn for deres gjerninger, men av nåde for Kristi skyld. Det minste barn i huset, som enda ikke har gjort sine foreldre noen nytte, har samme del i arven som det voksne, som har tjent dem med troskap. Dette ser vi også av den fortapte sønns eksempel. Enda han hadde ødslet bort sin fars gods, gav faren ham igjen adgang til arven like fullt som hans eldre bror, som hadde tjent ham med all flid. 

Denne himmelske arv kalles en arvelodd i lyset, det er i hellighet og rettferdighet, i lysets rike, hvor Gud Herren er, han som selv er lyset, livet og herligheten. 

Det er også en arvelodd i mørket, nemlig den evige pine i helvete. 

Arven i lyset tilhører bare Guds barn. Den er de helliges arvelodd, de som er omvendt, rettferdiggjort og helliget ved troen på Kristus. Det er ved å få del i renselsens blod du er blitt skikket, troende sjel, til å arve sammen med de hellige i lyset. 

Her er din arv, kors og trengsel. Men det formildes ved håpet om den uvisnelige arv som er gjemt i himmelen for den som er tro til døden. 

Kjære sjel! hvilken salig nådelønn etter en vandring i lyset, i oppriktig selvfornektelse. Hvor salig etter å ha båret korset etter Jesus på den trange vei! 

Takket og priset være du, evige Fader, fordi det er gjemt en sådan herlig og evig arv for dine sanne barn etter en kort tids lidelse. La meg av nåde eie den her i troen og der oppe i beskuelsen. Amen. 

Mel.: Store profet med den himmelske lære 

Barna alene for arvinger kjennes,
det er i himlen all evighets rett.
Alle de andre, som ikke omvendes,
deres forhåpning, den står seg kun slett.
Det skal de se på med dødningers farve,
når de ser barna alene å arve.

(S.R. 188.17, J. 337.17.)

Andakt fra andaktsboken "Guds råd til frelse" av Ole Langeland