Aftenbønn

Til deg, Herre, vil jeg oppløfte min sjel. I Jesu navn vil jeg bringe deg et takkoffer for denne dag, som nå er slutt og som har avkortet min utlendighetstid på jorden; den har ført meg en dagsreise nærmere til mitt rette hjem, der hvor ingen natt er mer. 

Lov og takk skje deg for all din miskunnhet og faderlige omhu. Du har bevaret meg i dagen som er gått, og har stått meg bi i de fristelser som har møtt meg, ditt svake barn. Uten din nådes kraft ville jeg være falt og blitt liggende i min elendighet. 

Hvorledes skal jeg betale deg, Herre, for alle dine velgjerninger? De er flere enn jeg kan telle dem, så jeg må utbryte: Hva er et menneske, at du tenker på det, og et menneskebarn, at du ser til det? Jeg er jo en ussel makk, et støvgrann, som et vissent strå når din Ånd blåser på det. 

Og dog har du elsket meg med en evig kjærlighet. Takk, trofaste hyrde, at du søkte meg med så stor flid, inntil du fant meg, tapte får, som ilte med den store flokk på veien til helvete. Og der hadde jeg vært om ikke din langmodighet hadde båret meg, Satans trell, som var verd å bli fordømt. Men så ropte ditt blod om barmhjertighet for meg og brakte meg syndenes forlatelse, da jeg botferdig, fortapt synder tok min tilflukt til deg. Lov og takk skje ditt store og høye navn! 

Jeg legger meg i dypeste ydmykhet som et offer ned ved dine føtter, som et viljeløst ler. Bruk og dann meg etter ditt velbehag. La meg være et kar til din ære, fylt med deg selv, tilberedt ved din egen hånd til all god gjerning. 

Gi meg å være en tro arbeider i din vingard, tro såvel i mitt jordiske som i mitt himmeiske kall. Gi at når dagsverket er endt på jorden, jeg av din nåde må høre: Vel, du gode og tro tjener —. 

Takk, kjære Gud, for hver dag du har gitt meg, og hver dag du har stått meg bi. Som mine dager har vært i denne jammerdal, så har min styrke vært. 

Gi meg fremdeles de helliges tålmodighet til å bære korset etter deg på den trange vei, o Jesus. Gi meg å vitne om deg både i ord og gjerning, så sjeler må vinnes for ditt rike. Herre, nå skal mitt trette legeme gå til hvile etter denne dags arbeid. Og når du, rene og hellige Gud, ser på det med dine ildflammede øye, så ser du at meget synd og feil har hengt ved i alt. Og om du vil gå i rette med meg, kan jeg ikke svare deg ett til tusen.

Jeg kommer derfor fattig og elendig til deg, kjære Fader og ber: Utslett for Jesu skyld alle mine synder; og la din Ånd vitne med min ånd at jeg er ditt barn.

Så går jeg til hvile i ditt navn, o Jesus, og sovner inn i syndenes forlatelse. Og under dine vingers skygge og dine englers varetekt vil jeg ikke frykte for ondt; for du er mitt skjold og min faste borg.

Og når min siste aften kommer, så gi at jeg må ende mitt liv med glede og med seierssange: Nå har jeg stridt den gode strid i troen på deg, og Jesus; jeg farer i fred til den evige hvile. Amen

Kom, Herre Jesus, kom snart!

Mel: Sjung, hjerte, sjung en aftensang

Men jeg vil til min Jesus hjem
i evighet å stå
og se hans anskikt på:
Og skulle ei ditt eget lem,
o Jesus, smertelig
dog lenges etter deg?
Ser en brud
syk enn ut
for å nå sin hjertevenn:
skulle da
jeg ei fra
verden lenges til deg hen?
jeg venter gjøre til
du selv meg hente vil
Den tid jeg leve måskal snart forgå.
Jeg ved min sengestokk
har mer enn glede nok,
at jeg kan tenke på
min siste strå.

(J, 633.3)